Hej. Flotte billeder Petrus! Det er fint med mig at andre blander billeder i tråden. Jeg har ikke så meget i baljerne endnu, men lad os endelig lave en god samlet nordisk akvarie tråd
Jeg fanger masser af mysis i, især, efteråret, så der får jeg frosset en masse. De kan fanges året rundt. Vi har lige hentet lidt i dag, da vores nye pigvarre stadig er ved at blive lært at spise frosset.
Alle fisk og annemoner elsker mysis, men de store er også vilde med musling og tobis stykker. Vi skraber lidt i sandbunden med et rejenet, og fander en del hesterejer her om vinteren, det er en favorit for gylter og kutling. Et andet "vinter hit" er at vende sten i vandkanten - derefter kan man skovle tanglopper op - det er også guf for alle arter.
Artemia laver vi også til yngel og annemoner.
Ang temp. så prøver vi at holde os omkring de 16 grader max. Med god fordampning fra sumpen kan vi holde en temp der er 3-4 grader kolderne end omgivelserne.
Godt nytår. Glæder mig til at vise en masse fra forårets indsamlinger.
Peder
Senest rettet af PederP man 31. dec 2007 16:29, rettet i alt 1 gang.
sådan en anemone vil man ku venne den til et varmvands akvare og hvis kan den så overleve i de nye omgivelser? vil den have noget med sig der ku vælte mit akvarie?
eller lyder det bare som en dårlig ide
Anemonen har klaret perioder omkring 25 grader, om den vil kunne klare det i længere tid ved jeg ikke. Den jeg har er indfanget i lavt stillestående vand ved limfjoden i sommers, det var også badekars temp.
Ved ikke om den skulle kunne medføre noget dødeligt, men den har spist en tangsnarre og en lille havkarusse mens den har været i min varetægt, sønelliker kan også ta´en hel reje hvis den kommer til at svømme direkte ind i dem.. Den bor i isolation med de andre anemoner nu.
Som PederP sier, vil mange anemoner tåle 25 grader, noen mer enn 30. Men kun i korte perioder, de vil dø etter noen uker i 25 grader på det jevne.
En litt morsom historie....jeg hadde for noen år siden er akvarium stående ute på terrassen. Selvfølgelig hadde jeg varme i, og brukte en termostat til å passe temperaturen.
Optimalt sett skal vannet ned mot 4-5 grader på vinteren, men det koster oftest litt for mye penger i kjøling. Jeg har 13 grader nå, og skal ned i 10-11 i februar.
En dag jeg hjem fra jobb kom, så var strømmen borte. Den hadde vært borte noen timer. Det var -21 grader ute, så jeg forventet meg en dypfyst balje.
Det va -3.4 grader i vannet, og alt så dødt ut. Ingen aktivitet. Jeg fikk etter hvert varmet opp vannet til det jeg ville ha, +7 grader tror jeg det var.
Ingen....så vidt jeg kunne registrere.....døde av den noe kjølige opplevelsen. På våren fikk mange dyr masse barn, jeg var overbevist om at ballene var frøset av dem.
Trolig trivdes de nok ikke i den lave temperaturen, men jeg er sikker på at flere hadde reist til de evige fiskebanker med 25 grader.
Forresten, PederP.....om du er interessert i å holde makroalger.....tang og taret.....så trenger du ikke Caulerpa...
Alle algene du finner i sjøen hjemme vil kunne overleve, men du trenger å tilsette litt næring til dem. Det er små men livsviktige mengder.
Dersom du er interessert, kan jeg sende deg det du trenger for et livslangt forbruk.....jeg har så det rekker til år 4000 for 1000 liter vann.....regnet jeg ut en gang. Jeg tviler på jeg får brukt opp alt selv.
Det er en "resept" som er utarbeidet av en marinbiolog på universitetet i Bergen, han har drevet med kaldt saltvann på hobbybasis siden lenge før vi ble født. Før jeg fikk fatt i det stoffet måtte jeg hente inn nye alger hele tiden, nå luker jeg. Det fungerer.
Det lyder meget spændene Petrus. Hvilken næring taler vi om?
Jeg syntes mine makroalger står ret flot i akvariet nu, efter at en marinebiolog fortalte mig at det var vigtigt at de fik vandstrømmning fra skiftende sider, ala´tidevand. Men jeg har ikke fået dem til at vokse, det er kun så jeg undgår råd.
Makroalger kan overleve rett lenge i kaldt saltvann, men vil ganske fort mangle en del stoffer som er nødvendig for at de skal vokse. Selvfølgelig går det an å skifte vann kontinuerlig, men for de fleste av oss er ikke dette er godt alternativ.
De viktigste stoffene man må tilsette, er nitrogen, fosfor, jod og jern. I tillegg en del spormetaller. De sporstoffene jeg tilsetter er en blanding av mangan, sink, molybden, kobolt (og EDTA). Sammensetningsforholdene har jeg fått fra en marinbiolog ved Universitetet i Bergen, han har drevet med kaldt saltvann og dyrking av makroalger lenger enn de fleste, og burde ha brukbar peiling.
Å få satt sammen sporstoffene krever en viss innsats, både en del arbeid med å fremskaffe stoffene, men også tilgang på en smule nøyaktig utstyr når de skal blandes til. F.eks vil et av stoffene som inngår blandes med 0,179 gram i en liter vann, som igjen fortynnes 1:100 og tilsettes med ca. 0.985 per 250 liter vann daglig.....Får å få dette noenlunde nøyaktig, er det greit å ha blande ut slik at større mengder tilsettes, og dermed blir feilprosenten blir mindre. I tillegg er det en fordel å ha nøyaktige doseringspumper.
Jeg kan ikke gi deg all informasjonen du trenger her, men sender du meg en mail (pkh@start.no) så skal jeg se hva jeg kan få snekret sammen etterhvert. Send meg også din adresse, så skal jeg sende deg en flaske sporstoffkonsentrat som burde rekke for noen års forbruk. Som du skjønner er det temmelig små mengder som skal til, men allikevel viser det seg at det er ganske viktig for at algene skal trives. Jeg har forresten sendt sporstoffer til en kar i Danmark tidligere, men fikk aldri noen tilbakemelding om hvordan det gikk med han.
De andre stoffene er greiere å håndtere. For nitrogentilførsel brukes vanlig kaliumnitrat, i et forhold som er greit å håndtere.
For fosfor brukes kaliumdihydrogenfosfat og for jod brukes kaliumjodid. Jeg tror du greit skal kunne klare å skaffe alle disse stoffene. For jern brukes utblandet flytende Ferrogan, som kan kjøpes i alle akvarieforretninger.
Det virker kanskje litt komplisert, men er egentlig ikke så galt når man får satt seg litt inn i det. Det tar litt tid (og krever nøyaktighet) å blande opp ting, men det er ikke noe man gjør hver måned. Jeg har brukt både pipetter, peristaltiske pumpe fra sykehus og IKS doseringspumper, alt ser ut til å fungere greit....om man er en smule nøyaktig.
Ellers virker det som de fleste alger lar seg dyrke, men større arter og tare ser ut til å være vanskeligst. Jeg tror det har sammenheng med for liten sirkulasjon, slik at andre alger lett vokser på dem og dermed hemmer fotosyntesen. I tillegg er det alltid en avveining mellom mengde lys og hvor mye alger man vil gro. På vinteren er det f.eks. ikke mye lys her nord, men samtidig dør også svært mye av algeveksten i havet.
Har man mye lys på, og samtidig kaldt vann for å gi andre innbyggere en "følelse av vinter" blir det også feil, og kan lett føre til oppblomstring av slike alger man absolutt ikke er interessert i. F.eks. har jeg nå en del slimete grønnalger som jeg helst skulle være foruten, men da må jeg redusere belysningen ytterligere for å "passe" med naturen. Det er 10 grader i vannet og 10 timer lys.......det burde optimalt sett vært 4-5 grader og kanskje 5-6 timer lys. Da vil de fleste algene stagnere, og noen nærmest forsvinne. Dessuten er det kjekt å innimellom også kunne se hva som foregår i akvariet....
Enklest vil etter min erfaring de algene som lever på noe dypere vann være (typisk mange rødalger), vanskeligst de store brunalgene....og grønnalger vil komme og gå med lys/temperatur.
Men, som i akvaristikken ellers finnes det få fasiter....og mine erfaringer beføver ikke nødvendigvis stemme overens med det andre gjør seg. Til det er det for mange faktorer som er forskjellige fra oppsett til oppsett, og ikke minst lokale variasjoner i hva algene er vant til fra sitt naturlige miljø.
Har også merket meg at 1. generasjons alger (de som er hentet i havet) etter en tid ofte stagnerer og kanskje forsvinner. Etter en tid vil ofte sporer fra "morplanten" vokse opp til nye alger, og disse ser ut til å trives langt bedre.
